Høyesterettsdom HR-2013-630-A

Arbeidsrett. Grensen mellom arbeidstaker og oppdragstaker

(Saken er av interesse også i forhold til lov om yrkesskadeforsikrIng) De vurderingspunkter Høyesterett går gjennom systematisk i dommen vil være sentrale når man skal ta stilling til om en person er å anse som arbeidstaker og dermed ha rettigheter under lov om yrkesskadeforsikring i motsetning til om vedkommende er selvstendig oppdragstaker.)


Saksøker (A) ble i 2004 godkjent som fosterforeldre og hadde siden 2006 hatt oppdrag som beredskapshjem. I denne avtalen fremgår at A er "oppdragstaker". A ble sykemeldt i 2009 og siden hun ble betraktet som oppdragstaker, hadde hun ikke rett på sykepenger. Tvisten dreier seg om hun var å anse som arbeidstaker, dvs ansatt i kommunen med rett til sykepenger eller selvstendig oppdragstaker uten rett til sykepenger.
Høyesterett kommer til at A ikke er å anse som arbeidstaker, dvs ansatt i kommunen. Høyesterett viser til at fosterhjem skal ivareta alle de funksjoner og foreldrefunksjoner et "vanlig hjem" har. Fosterforeldre fungerer ofte som erstatning for institusjonsplass. Ansvaret for disse hjemmene tilligger staten og hjemmene skal inngå en 5-årig standardkontrakt med Bufetat. I tillegg skal det inngås en fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem mellom fosterforeldrene og kommunen i tilknytning til plassering av det enkelte barn. Bufetat har ansvar for å rekruttere og godkjenne beredskapshjem.
Iht lovforarbeidene stilles en liste på 7 punkter ved vurdering av om en person skal anses som arbeidstaker (dvs ansatt) eller selvstendig oppdragstaker.
  1. PLIKT TIL Å STILLE SIN ARBEIDSKRAFT TIL DISPOSISJON. Taler for at A var arbeidstaker
  2. UNDERGITT STYRING OG INSTRUKSJON. Selv om Bufetat gir veiledning mener Høyesterett at kommunen ikke har styrings og instruksjonsrett over A. Taler mot arbeidstaker
  3. OM ARBEIDSGIVEREN STILLER TIL RÅDIGHET ARBEIDSROM, ARBEIDSMATERIALER ELLER ANDRE NØDVENDIG HJELPEMIDLER. A`s oppdrag var å stille sitt hjem og hverdagsliv til rådighet. Dette punkt taler iht Høyesterett sterkt for at A var oppdragstaker.
  4. HVEM BÆRER RISIKOEN FOR RESULTATET? Høyesterett mener dette punkt gir lite veiledning i denne sak.
  5. VEDERLAG FOR EN ELLER ANNEN FORM FOR LØNN. A fikk utbetalt godtgjørelse den 20. hver måned, og dette likner på lønn utbetalt i arbeidsforhold. Men også oppdragstakere kan ha avtale om denne form for regulær godtgjørelse. Høyesterett finner liten veiledning i dette punkt.
  6. OM TILKNYTNINGSFORHOLDET MELLOM PARTENE HAR EN NOENLUNDE STABIL KARAKTER OG ER OPPSIGELIG MED BESTEMTE FRISTER. Det skal og er inngått 5-årlige kontrakter, A hadde vært tilknyttet Bufetat siden 2006 og det var en oppsigelsesadgang med fastsatt frist. Høyesterett mener dette punkt trekker i retning av at A var arbeidstaker.
  7. OM DET HOVEDSAKELIG ER ÈN OPPDRAGSGIVER. I standardkontrakten som var inngått fremgår uttrykkelig at A ikke kunne ta annet inntektsgivende arbeid eller andre oppdrag uten samtykke fra Bufetat. Høyesterett mener dette isolert sett kan indikere at det foreligger et arbeidsforhold.
Høyesterett konkluderer etter en samlet bevisvurdering med at A er å anse som oppdragstaker fordi oppdraget etter sin art skiller seg markert fra ordinært arbeidsforhold. Kjernen i oppdraget er å stille sitt hjem til rådighet hvor fosterbarnet skal være et familiemedlem. En slik oppgave skiller seg i sine grunntrekk klart fra hva som naturlig kan karakteriseres som "arbeid i annens tjeneste"