Den 27. juni 2008 ble det oppnevnt et utvalg som skulle utrede
og utarbeide forslag til nye lovbestemmelser om standardiserte
regler om utmåling av erstatning etter skadeerstatningslovens
kapitel 3. Utvalget avgav sin utredning den 29. august 2011.
Etter gjeldende rett utmåles erstatning ved personskader individuelt med unntak av erstatning til barn og ved yrkesskade. Det innebærer at erstatningen beregnes ut fra hver enkelt skadelidts forutsetninger. Forslaget i NOU 2011 : 16 gjelder i første rekke standardisering av skadelidtes fremtidige tap. Når det gjelder det påførte tapet fra skaden og frem til endelig oppgjør foreslås den individuelle utmålingen videreført.
Fremtidig inntektstap
Erstatning for fremtidig inntektstap skal bestemmes ut fra tabeller som angir erstatningssummer basert på skadelidtes alder og inntektsnivå i tidsrommet rundt konstatering av skaden. Det vil si det tidspunktet da ulykken skjedde eller den skadde første gang søkte legehjelp eller første gang meldte krav til forsikringsgiveren.
Erstatningen skal maksimalt kunne beregnes ut fra et brutto lønnsnivå som tilsvarer 19 ganger folketrygdens grunnbeløp kr. 79.216 x 19 = kr. 1.505.104. Det foreslås som et minimum at erstatningen skal beregnes ut fra en brutto årsinntekt på 5G (kr. 396.080). Et vilkår er at den skadde er tilknyttet arbeid eller utdanning. Hvis den skadde da hadde pensjonsgivende inntekt over 1 G (kr. 79.216) skal personen anses å ha tilknytning til arbeid. Det samme gjelder personer som har omsorg for egne barn yngre enn 6 år på konstateringstidspunktet eller i året før. Denne regelen foreslås å gjelde på og utenfor yrkesskadeerstatningens område.
Individuell utmåling
Hvis reglene leder til resultater som er åpenbart urimelig kan erstatningen utmåles individuelt. Terskelen for individuell utmåling skal normalt være at urimeligheten tilsvarer en forskjell i inntekt på 3G (kr. 237.648). Den individuelle regelen gjelder ikke ved standarderstatning basert på en stipulert årsinntekt på 5G (kr. 396.080). Utmålingen basert på individuell beregning skal likevel ta utgangspunkt i tabellen, men en må skjønne over hvilken inntekt den skadde ville hatt de nærmeste årene om ulykken ikke hadde skjedd.
Utmålingsforskrift og tabeller
Det er foreslått en egen utmålingsforskrift og egne tabeller for; erstatning til voksne med 60% fradrag for trygd, erstatning til voksne uten fradrag for trygd, tabell for beregning av menerstatning, tabell for avvikende trygdefradrag.
Eksempel
Erstatning til en voksen person som er 40 år og hadde en pensjonsgivende inntekt etter Folketrygdloven på 6G (kr. 475.296) og har fått 100% uførepensjon. Ved bruk av tabell for beregning av erstatning til voksne med 60% fradrag for trygd gir det 28,4 G i erstatning (ca kr 2.249.734). Som kjent utmåles erstatningen for inntektstapet ved at det gjøres fradrag for trygdeytelser som AAP eller uførepensjon. Det er som nevnt foreslått at fradraget for trygdeytelser standardiseres og er hensyntatt i tabellen.
Barneerstatning
Barneerstatningen foreslås også å utmåles etter samme system, men slik at minsteerstatningen settes til 6 G (kr. 475.296) i brutto årsinntekt. Her foreslås det videre at utmålingen skjer i to etapper hvor den første perioden gjelder fram til 19 år og den andre deretter. Det vil gi et bedre erstatningsrettslig vern ved at en vet mer om hvordan skaden har utviklet seg og virker inn på bla inntektsmuligheter når en er 19 år.
Menerstatning
Beregning av menerstatning foreslås videreført slik reglene er i dag med noen endringer. En viktig endring er at menerstatning skal gjelde fra skader med 5% varig medisinsk invaliditet. Det kreves etter dagens regler 15%. Med bakgrunn i erfaringer fra praksis vil antakelig en regel med 5% skade redusere antall diskusjoner om at skaden er for beskjeden til å nyte erstatningsrettslig vern.
Hjemmearbeidserstatning
Hjemmearbeidserstatningen for både tradisjonelt husarbeid og vedlikeholdsarbeid med mer skal standardiseres til årlige satser. Det foreslås at det årlige tapet settes til 0,2 G (kr. 15.843) ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid. Hvis en har tapt en vesentlig del av evnen til å utføre lettere hjemmearbeid settes det årlige tapet til 0,4 G (kr. 31.686).
Merutgifter
Merutgifter som følge av skaden skal utmåles individuelt, men slik at det foreslås standardisering for skadde med store fremtidige utgifter til pleie og omsorg. Det gjelder "storskadene", f.eks mulitraumer og tverrsnittslammelser.
Det foreslås lovfestet en noe utvidet rett til å prøve ulike behandlingsformer i en tidlig fase etter en skade. Behandlingene må ikke være godkjent etter folketrygdloven for å kunne kreves erstattet.
Smerteerstatning
En nyskapning er smerteerstatning når den skadde påføres sykdom eller betydelige smerter. Det skal standardiseres til et gitt dagsbeløp, men slik at den samlede erstatning for smerte er begrenset til 1 G (kr. 79.216). Denne regelen vil neppe få særlig praktisk betydning.
Avsluttende bemerkninger.
Reglene for utmåling av erstatning skal være like på og utenfor området for yrkesskadeerstatning med noen mindre tilpasninger på yrkesskadeområdet.
Det foreslås at reglene om personskadeerstatning skal gjennomgås hvert 5. år av et særskilt rådgivende organ som gir innstilling om mulig revisjon.
Å finne enkle løsninger på komplekse problemstillinger er ofte ikke mulig. Forenklinger i slike sammenhenger må bygge på kompromisser og gir ofte mindre gode løsninger fordi en ikke kan hensynta mange av de individuelle forskjellene i de enkelte sakene. Forslaget vil nok om det blir vedtatt totalt sett styrke den skaddes rettigheter. Selv om det legges opp til standardisering vil forslaget på en rekke områder åpne for individuelle tilpasninger slik at klart uheldige resultater skal unngås. Forslaget innebærer mer komplekse erstatningsregler som nok vil gjøre det vanskelig for menigmann å orientere seg. Behovet for kvalifisert bistand vil ikke med forslaget bli mindre enn i dag.
Justisdepartementet vil sende NOUen ut på høring og antakelig med en høringsfrist på 6 måneder. Det vil derfor neppe bli vedtatt en ny lov i 2012.
Etter gjeldende rett utmåles erstatning ved personskader individuelt med unntak av erstatning til barn og ved yrkesskade. Det innebærer at erstatningen beregnes ut fra hver enkelt skadelidts forutsetninger. Forslaget i NOU 2011 : 16 gjelder i første rekke standardisering av skadelidtes fremtidige tap. Når det gjelder det påførte tapet fra skaden og frem til endelig oppgjør foreslås den individuelle utmålingen videreført.
Fremtidig inntektstap
Erstatning for fremtidig inntektstap skal bestemmes ut fra tabeller som angir erstatningssummer basert på skadelidtes alder og inntektsnivå i tidsrommet rundt konstatering av skaden. Det vil si det tidspunktet da ulykken skjedde eller den skadde første gang søkte legehjelp eller første gang meldte krav til forsikringsgiveren.
Erstatningen skal maksimalt kunne beregnes ut fra et brutto lønnsnivå som tilsvarer 19 ganger folketrygdens grunnbeløp kr. 79.216 x 19 = kr. 1.505.104. Det foreslås som et minimum at erstatningen skal beregnes ut fra en brutto årsinntekt på 5G (kr. 396.080). Et vilkår er at den skadde er tilknyttet arbeid eller utdanning. Hvis den skadde da hadde pensjonsgivende inntekt over 1 G (kr. 79.216) skal personen anses å ha tilknytning til arbeid. Det samme gjelder personer som har omsorg for egne barn yngre enn 6 år på konstateringstidspunktet eller i året før. Denne regelen foreslås å gjelde på og utenfor yrkesskadeerstatningens område.
Individuell utmåling
Hvis reglene leder til resultater som er åpenbart urimelig kan erstatningen utmåles individuelt. Terskelen for individuell utmåling skal normalt være at urimeligheten tilsvarer en forskjell i inntekt på 3G (kr. 237.648). Den individuelle regelen gjelder ikke ved standarderstatning basert på en stipulert årsinntekt på 5G (kr. 396.080). Utmålingen basert på individuell beregning skal likevel ta utgangspunkt i tabellen, men en må skjønne over hvilken inntekt den skadde ville hatt de nærmeste årene om ulykken ikke hadde skjedd.
Utmålingsforskrift og tabeller
Det er foreslått en egen utmålingsforskrift og egne tabeller for; erstatning til voksne med 60% fradrag for trygd, erstatning til voksne uten fradrag for trygd, tabell for beregning av menerstatning, tabell for avvikende trygdefradrag.
Eksempel
Erstatning til en voksen person som er 40 år og hadde en pensjonsgivende inntekt etter Folketrygdloven på 6G (kr. 475.296) og har fått 100% uførepensjon. Ved bruk av tabell for beregning av erstatning til voksne med 60% fradrag for trygd gir det 28,4 G i erstatning (ca kr 2.249.734). Som kjent utmåles erstatningen for inntektstapet ved at det gjøres fradrag for trygdeytelser som AAP eller uførepensjon. Det er som nevnt foreslått at fradraget for trygdeytelser standardiseres og er hensyntatt i tabellen.
Barneerstatning
Barneerstatningen foreslås også å utmåles etter samme system, men slik at minsteerstatningen settes til 6 G (kr. 475.296) i brutto årsinntekt. Her foreslås det videre at utmålingen skjer i to etapper hvor den første perioden gjelder fram til 19 år og den andre deretter. Det vil gi et bedre erstatningsrettslig vern ved at en vet mer om hvordan skaden har utviklet seg og virker inn på bla inntektsmuligheter når en er 19 år.
Menerstatning
Beregning av menerstatning foreslås videreført slik reglene er i dag med noen endringer. En viktig endring er at menerstatning skal gjelde fra skader med 5% varig medisinsk invaliditet. Det kreves etter dagens regler 15%. Med bakgrunn i erfaringer fra praksis vil antakelig en regel med 5% skade redusere antall diskusjoner om at skaden er for beskjeden til å nyte erstatningsrettslig vern.
Hjemmearbeidserstatning
Hjemmearbeidserstatningen for både tradisjonelt husarbeid og vedlikeholdsarbeid med mer skal standardiseres til årlige satser. Det foreslås at det årlige tapet settes til 0,2 G (kr. 15.843) ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid. Hvis en har tapt en vesentlig del av evnen til å utføre lettere hjemmearbeid settes det årlige tapet til 0,4 G (kr. 31.686).
Merutgifter
Merutgifter som følge av skaden skal utmåles individuelt, men slik at det foreslås standardisering for skadde med store fremtidige utgifter til pleie og omsorg. Det gjelder "storskadene", f.eks mulitraumer og tverrsnittslammelser.
Det foreslås lovfestet en noe utvidet rett til å prøve ulike behandlingsformer i en tidlig fase etter en skade. Behandlingene må ikke være godkjent etter folketrygdloven for å kunne kreves erstattet.
Smerteerstatning
En nyskapning er smerteerstatning når den skadde påføres sykdom eller betydelige smerter. Det skal standardiseres til et gitt dagsbeløp, men slik at den samlede erstatning for smerte er begrenset til 1 G (kr. 79.216). Denne regelen vil neppe få særlig praktisk betydning.
Avsluttende bemerkninger.
Reglene for utmåling av erstatning skal være like på og utenfor området for yrkesskadeerstatning med noen mindre tilpasninger på yrkesskadeområdet.
Det foreslås at reglene om personskadeerstatning skal gjennomgås hvert 5. år av et særskilt rådgivende organ som gir innstilling om mulig revisjon.
Å finne enkle løsninger på komplekse problemstillinger er ofte ikke mulig. Forenklinger i slike sammenhenger må bygge på kompromisser og gir ofte mindre gode løsninger fordi en ikke kan hensynta mange av de individuelle forskjellene i de enkelte sakene. Forslaget vil nok om det blir vedtatt totalt sett styrke den skaddes rettigheter. Selv om det legges opp til standardisering vil forslaget på en rekke områder åpne for individuelle tilpasninger slik at klart uheldige resultater skal unngås. Forslaget innebærer mer komplekse erstatningsregler som nok vil gjøre det vanskelig for menigmann å orientere seg. Behovet for kvalifisert bistand vil ikke med forslaget bli mindre enn i dag.
Justisdepartementet vil sende NOUen ut på høring og antakelig med en høringsfrist på 6 måneder. Det vil derfor neppe bli vedtatt en ny lov i 2012.