Det er hendelsens art og omstendighetene rundt den som er avgjørende for om en skade er yrkesskade, ikke skadens art og omfang

Det er hendelsensen art og omstendighetene rundt den som er avgjørende for om en skade er yrkesskade, ikke skadens art og omfang.

Sakens bakgrunn:
Den skadede (A) ble påført en alvorlig prolaps under arbeidet i en omsorgsbolig, En bruker satt på toalettet mens A skulle re sengen. Brukeren hadde epilepsi med anfall omtrent hver dag, dessuten var han pukkelrygget og kunne lett falle fremover. Den aktuelle dagen hadde brukeren vært utilpass og utagerende.
Mens A redde sengen, sto hun hele tiden og passet på brukeren. Hun sto litt vridd for å ha et øye med brukeren, klar til å hjelpe hvis han skulle få et epilepsianfall.
Mens hun sto og la dyna på sengen, fikk hun plutselige smerter i magen. Smertene bredte seg bak på ryggen, og A fikk satt seg ned i en stol. Hun ble sittende til ambulansen kom. Dagen etter denne hendelsen ble A operert, men mistet førligheten fra midjen og ned og sitter nå i rullestol.

Det rettslige spørsmålet: Hadde A vært utsatt for en yrkesskade?
A krevde at skaden skulle godkjennes som yrkesskade, men fikk avslag fra NAV lokalt. Avslaget ble stadfestet av NAV klageinstans, og A brakte saken inn for Trygderetten. Trygderetten avsa kjennelse og kom til samme resultat som NAV, A fikk avslag.

A brakte så saken inn for lagmannsretten.

Lagmannsrettens dom:
Retten bemerker innledningsvis at partene er enige om at man ikke står overfor en markert ulykke. Hendelsen må vurderes etter det såkalte avdempede ulykkesbegrep. Det vil si en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid.

Retten refererer deretter sentrale avgjørelser fra Trygderetten og Høyesterett.

I en Trygderettskjennelse bemerkes det:

Det er ikke slik at enhver skade som inntrer under pasientbehandling godkjennes som arbeidsulykke selv om pleieren pådrar seg skade. For den som rammes, vil det gjerne være slik at man opplever hendelsen som uvanlig.

Arbeidstakerens egen opplevelse av hendelsen er imidlertid ikke nok. Hvis avviket fra den normale arbeidsoperasjonen blir for lite, vil man ikke si at hendelsen tillfredstiller lovens vilkår for en arbeidsulykke.

Ryggsmertene, nærmest et hekseskudd, kom plutselig da A sto bøyd over sengen og vred overkoppen for å holde øye med brukeren. Retten er ikke i tvil om at A opplevde dette som en påkjenning eller belastning, men det kan ikke karakteriseres som usedvanlig i arbeidet hennes.

I A's tilfelle var det ingen ytre hendelse. Brukeren angrep ikke, han fikk ikke epileptisk anfall, og det var heller ingen tredjeperson som grep forstyrrende inn.

A følte seg stresset i situasjonen. Til dette bemerker retten at stress ikke er unormalt i omsorgsyrker.

Lagmannsretten sier videre:

Under stell av psykisk utviklingshemmede vil det snarere være hovedregelen enn unntaket at man må passe på bruker samtidig som man utfører dagligdagse gjøremål i for eksempel kjøkkenet, soverom og bad eller driver andre aktiviteter utendørs. Dette er typisk, enten det er fare for at brukeren kan skade seg selv.

Hendelsen mangler det usedvanlige skadepotensialet. Det var ikke noe spesielt risikomoment som lå utenfor normal arbeidsprosedyre. Avviket fra normale rutiner var så lite at hendelsen ikke kan betraktes som en arbeidsulykke.

Lagmannsretten avslutter med at hendelsesforløpet ikke er uklart, og at den ikke fyller kravene til en yrkesskade selv om skaden ble meget alvorlig.