Yrkesskader – eksempler på saker

Fallskade

Klient jobbet i helsevesenet og skled på vått gulv da hun skulle hjelpe bruker i forbindelse med dusjing. Skadelidte brakk lårbenet. Dette ble operert men dessverre uten optimalt operasjonsresultat. Hun hadde mye smerter og greide ikke å komme tilbake til sitt arbeid. Forsikringsselskapet mente at årsaken til at bruddet ikke hadde grodd så fint som man kunne ønsket var at det hadde skjedd en feilbehandling på sykehuset og at Norsk Pasienterstatning (NPE) var ansvarlig for inntektstapet som skadelidte ble påført. Vi hjalp skadelidte med å få meldt saken til NPE men fikk her avslag på at det var en behandlingsskade. Forsikringsselskapet ble således stående med ansvaret i saken. Skadelidte hadde ikke vært i arbeid de siste årene før hun nettopp hadde begynt å jobbe i aktuelle stiling og hun var 61 år da erstatning ble utbetalt. Hun fikk menerstatning på ca kr. 75.500,- og grunnerstatning (erstatning for fremtidig inntektstap) på kr. 640.000,-. I tillegg ble hennes faktiske inntektstap mens hun var sykemeldt og gikk på aap dekket pluss salær til advokat.

 

Klemskade

En klient fikk en klemskade etter at hånden ble trukket inn mellom rullene i en maskin. Det var bruddskader i grunnledd til fingre og avrivningsbrudd i mellomhåndsben.

Varig skade er smerter og redusert kraft i hånden vurdert til en varig medisinsk invaliditet til 1%. Erstatning til vår klient ca kr. 1.500.000.

Tinnitus – arbeidsuførhet

En klient hadde fått tinnitus som gav 5% varig medisinsk invaliditet. Han ble 100% ufør på grunn av denne skaden. Forsikringsselskapet avslo erstatning pga andre helsemessige forhold, innretningsplikt og psykososiale forhold. Kravet vårt var på ca. kr.  2.200.000’ basert på et krav om full erstatning. Etter forhandliner fikk vår klient ca  kr. 1.700.000. Før den endelige erstatningsoppgjøret hadde ikke forsikringsselskapet utbetalt noe i erstatning til klient siden skaden skjedde i 2013! Hele advokatsalæret ble dekket

 

Håndskade – manglende forsikring

En person ble påført alvorlig håndskade under utførelse av arbeid.  Det var ikke tegnet forsikring iht lov om yrkesskadeforsikring. Skaden ble utredet og varig medisinsk invaliditet satt til 25%. På grunn av økte smerter ble det foretatt ny medisinsk utredning som konkluderte med varig medisinsk invaliditet i intervallet 50-70% i 2013. Han fikk varig uførepensjon.

I 2013 kontaktet AA oss for bistand. Yrkesskadeforsikringen (YFF) avviste ansvar under henvisning til at alle krav var foreldet og at det ikke forelå forverring av skaden men kun en ny vurdering av vmi i 2013 sammenliknet med i 2003.

Ny utredning hos spesialist i 2015 konkluderte med at det var snakk om en klar forverring. YFF aviste fremdeles krav om erstatning og med henvisning til at alle krav var foreldet. Diskusjoner og  forhandlinger med YFF resulterte i erstatningsutbetaling på kr. 2.1 mill.

PTSD Psykisk skade

Vekter ble overfalt og ranet på en nattevakt av to maskerte menn. I tillegg til fysiske skader utviklet han psykiske reaksjoner, angst, mareritt, med mer. Etter flere år med behandling og forsøk på å komme tilbake i arbeid ble han helt ufør. Etter forhandlinger med forsikringsselskapet til arbeidsgiver fikk han ca kr. 3.4 millioner i erstatning.

Vold

Sykepleier som jobber med utagerende pasienter hadde opp gjennom årene vært utsatt for en rekke voldsepisoder. Det var gjentatt slag mot hode og kropp. I voksen alder fikk hun påvist hodeskade som gav rett til menerstatning. Hun var etter hvert også blitt helt arbeidsufør som følge av alle yrkesskadene. Hun fikk 1,9 millioner i erstatning.

Dykker – arbeidsulykke

Dykker mistet venstre pekefinger og to ledd venstre langfinger i arbeidsulykke. Totalt 13% VMI. Han fikk dekket sykepenger av NAV fullt ut, var tilbake i fullt arbeid innen maks dato for sykepenger. Forsikringsselskap avslo erstatning – 0 kroner. Vi fikk til menerstatning gruppe 1 og risikoerstatning for risiko for fremtidig overtids tap med til sammen kr 236.000,- og full dekning av salær.

Erstatning bilansvarsloven etter trafikkulykke – lav medisinsk invaliditet, gjenopptak og erstatningsutmåling

Den skadede pådro seg en kneskade i 2000 i en trafikkulykke som skjedde i arbeid. Yrkesskaden ble vurdert til 5 % medisinsk invaliditet. Erstatningsoppgjøret fra forsikringsselskapet i 2002 var på kr. 50.000,- som full og endelig erstatning for påført inntektstap. Den skadde ba selv om at erstatningssaken ble gjenopptatt i januar 2005, men fikk avslag. Vi avsluttet saken i august 2007 med en tilleggsutbetaling på kr. 2.250.000,-.

Yrkesskadeerstatning – gjenopptak

En person falt og skadet ryggen ved en yrkesskade i 1998. Han fikk erstatningsoppgjør i 2000 for yrkesskadene som erstattet tre års inntektstap pga. omskolering. Han greide ikke å gjennomføre omskoleringen, og gikk fra 2002 på rehabilitering/attføring. Han fremsatte da selv krav om yrkesskadeerstatning for videre tap, dvs. gjenopptak av yrkesskaden. Forsikringsselskapet avviste kravet. Skaden ble fastsatt til 9 % medisinsk invaliditet. Fastlegen anbefalte han om å søke 50 % uførepensjon. Vi forhandlet fram et oppgjør på kr. 850.000,- i fremtidig inntektstap (dvs 50 % grunnerstatning).

Yrkesskade – foreldelse

En person skadet begge skuldre i en yrkesskade ved et fall i 1992. Ulykken ble meldt til NAV i juni 2006, og skaden ble godkjent som yrkesskade. Skaden ble meldt til ansvarlig forsikringsselskap første gang i oktober 2006. Selskapet avslo et hvert krav på erstatning da de anså erstatningskravet som foreldet. Vi sendte begrunnet klage til Finansklagenemnda, og selskapet ønsket da å vurdere yrkesskaden på nytt. Krav ble fremsatt basert på menerstatning gruppe 1, 60% ervervsmessig uførhet og påført inntektstap. Kravet ble i sin helhet tatt til følge med utbetaling i overkant av kr. 600.000 i yrkesskadeerstatning.

Yrkesskade, trafikkskade – lav invaliditetsgrad

En person ble påkjørt bakfra i yrket 2004. Klienten kontaktet oss i mars 2005 fordi hun ikke fikk dekket sine utgifter til behandling fullt ut. Hun var ikke kommet tilbake til arbeid etter ulykken. Spesialisterklæringen konkluderte med 3 % varig medisinsk invaliditet og 5-10 % ervervsmessig uførhet pga. skaden. Spesialisten tillegger andre årsaker (tidligere nakke-hodepine) mye vekt. Hun hadde vært mye sykemeldt pga. smerter i hode og nakke før ulykken. Spesialisterklæringen i anledning trygdesaken konkluderte med 15 % varig medisinsk invaliditet, men denne erklæringen var beheftet med en del elementære feil. Selskapet avslo muntlig yrkesskadeerstatning, og ga beskjed om at det i denne saken ikke skulle utbetales noen erstatning pga. alt for lav invaliditetsgrad. Krav ble fremsatt av oss og det resulterte i yrkesskadeerstatning på kr. 955.000,- hvilket tilsvarte 50 % arbeidsuførhet.

Trusler, vold og psykiske belastninger

I det psykiske helsevern kan arbeidstakere bli utsatt for slag, spark og andre voldslignende handlinger fra pasienter. Skader som oppstår på denne måten kan oppfylle vilkårene for yrkesskade. Videre ser man at arbeidstakere blir utsatt for trusler fra pasienter som oppleves skremmende. Psykiske reaksjoner på slike hendelser kan oppfylle vilkårene for yrkesskade. Her kommer igjen avgrensningen mot psykisk belastning over tid, hvor ikke en enkeltstående hendelse er årsak til arbeidstakerens psykiske reaksjon. Disse situasjonene vil igjen gjerne bli sammenlignet med belastning/slitasje over tid og vil ikke bli godkjent som yrkesskade.

Risikofylt løft – lagmannsrettsdom

En mann ble arbeidsufør etter å ha båret en tung fryser sammen med en kollega fra en kjeller og opp til 1. etasje. Lagmannsretten kom til at hendelsen som arbeidstakeren ble utsatt for måtte anses som yrkesskade. Det ble lagt til grunn at arbeidstakeren under løftet var i en risikofylt arbeidssituasjon nær opp til en faregrense for arbeidsulykke, og at det måtte legges til grunn at bare en mindre vektforskyvning eller endring i løftet i denne situasjonen kunne få store konsekvenser.

Oppreisning

Yrkesskade og oppreisning.
Vekter på jobb ble kjørt ned av tyv i bil. Som vekterens bistandsadvokat fremmet vi kravet om oppreisning overfor tyven i straffesaken. I tillegg til fengselsstraff ble tyven i tingretten dømt til å betale en oppreisning til vekteren med kr 65.000,-. Oppreisningen kommer i tillegg til yrkesskadeerstatningen.

Uforsikret arbeidsgiver lagmannsrettsdom 

Skadelidte (A) var eneaksjonær, styreleder og daglig leder i selskapet som ikke hadde tegnet lovpålagt yrkesskadeforsikring. Selskapet hadde plikt til å tegne forsikring og A hadde rett på erstatning under yrkesskadeforsikringsloven, men da fra yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) som utmåler og utbetaler erstatning i saker hvor arbeidsgiver ikke har overholdt plikten til å tegne yrkesskadeforsikring.

Regress

I yrkesskadeforsikringsloven er det fastsatt at forsikringsgiveren kan kreve regress hos «den uforsikrede arbeidsgiveren uten hensyn til skyld». I denne sak var skadelidte A også eneaksjonær, styreleder og daglig leder og det var hans ansvar å sørge for at den lovpålagte plikten til å tegne yrkesskadeforsikring ble oppfylt. Lagmannsretten kom derfor til at YFF kunne kreve regress fra A for det samme beløp som han hadde fått utbetalt i erstatning.

Teambuilding – yrkesskade?

Er en skade som skjer under teambuilding er å betrakte som yrkesskade? For at skade skal anses som yrkesskade må ulykken ha inntruffet “i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden”.

Skaden skjedde i en akeulykke i forbindelse med teambuilding som arbeidsgiver arrangerte for sine ansatte. Det var et faglig seminar over tre dager hvor arbeidstakeren pliktet å delta. Etter at det faglige programmet var avsluttet den andre dagen var det programfestet «aktiviteter». Deltakerne på seminaret hadde ikke på forhånd fått vite hva slags aktiviteter arbeidsgiveren hadde planlagt.

I Høyesteretts dom 19.05.14 ble det slått fast at skaden var å betrakte som yrkesskade.
Høyesterett tok utgangspunkt i at det i dag ligger innenfor det ordinære arbeidet at man fra tid til annen deltar på faglige seminarer utenfor det vanlige arbeidsstedet. Skader som skjer under den faglige delen av slike seminarer vil være omfattet av yrkesskadedekningen selv om man er utenfor arbeidsstedet og skaden skjer utenom vanlig arbeidstid. Videre la Høyesterett til grunn at det over tid har vært en økende bevissthet om verdien av teambuilding blant arbeidstakere, og at det i dag er naturlig å si at tiltak for å styrke teamarbeidet er en del av arbeidslivet.

Høyesterett bekreftet også at skader som inntreffer under sosiale aktiviteter eller fritidsaktiviteter kan godkjennes som yrkesskader. Når man deltar på et seminar, vil tilknytningsvurderingen måtte skje i forhold til det

aktuelle seminaret, og ikke i forhold til arbeidstakerens normale arbeid ellers.
Øvrige momenter i tilknytningsverdien vil være om aktiviteten skjer i arbeidsgivers regi, om arbeidsgiver forventer at flest mulig av arbeidstakerne deltar også på den fritidspregede aktiviteten. Hva var arbeidsgivers formål med å arrangere aktiviteten? Dersom den skulle virke teambyggende eller motiverende for et fagseminar, vil det tale for at arbeidstakeren er yrkesskadedekket.

Høyesterett uttalte imidlertid uttrykkelig at man vanligvis ikke vil være yrkesskadedekket under rene sosiale aktiviteter som middag og dans på seminar, julebord og organisert trening etter arbeidstid.

Avsluttende kommentar

Det er riktig å opplyse at en selvsagt ikke får medhold i alle saker og at vi i et fåtall saker ikke får justert erstatningsbeløpet. Som en klar hovedregel kan vi forsiktigvis anslå at du vil oppnå mellom 50 % og 100 % mer i erstatning ved å bruke oss, enn ved å håndtere din egen sak overfor forsikringsselskapet. Du vil med andre ord få en mer riktig erstatning ved å få profesjonell bistand.

01.03.2019